Belsen Boys og Kræft på Bakkegrillen, Lillehammer 1979


Sola var med som eggkastende kompis, vi kjørte buss, fikk nesten juling på Otta
av locals, Kræft var med i stedet for "Per Kleppe og Skattesnylterne" som ikke
kunne fordi vokalisten (12 årig jente) ikke fikk lov av mor..., måtte skru ned
lyden selv om møtet i etasjen over var i den hørselshemmede
Pensjonistforeningen.

(av Per Tronsaune)







Fra fanzina Punk-tum (Hitras skam) #2, våren 1979.


Henimot aften en søndag i mars var det Frostrock. Dette er det tredje
store arrangementet til HRK. Det ble en uhyre blandet fornøyelse. Belsen
Boys var første og beste band. De må være blant Trondheims beste for
tia. Veldig bra. Sjølkomp som 'Nobels Fredspris' og 'Onkel Politi' var
virkelig hårde. Men tråss den utsøkte musikken var det nesten ingen som
pogoa. NO FUN. Belsen Boyene er vel en 15-16-17 år skulle jeg tru og
altså et band å håpe på. En hel del fatale individer satt rundt omkring
på stoler, alt mulig rare fålk og de gadd hvertfall ikke flytte på den
feite ræva si, og bevege seg ne på gølve.
Viggo Mastad, Punk-tum (Hitras skam) #2, våren 1979.






Belsen Boys og Kræft på Bakkegrillen, Lillehammer 4.mai (1979)


Bjørn-A og jeg hadde hørt om en kjempekonsert med bra trønderband, og jeg kan
liksågodt røpe at vi ikke ble skuffa. Trondheimspunken ankom Lillehammer i buss
da de var ca 15 stk. Trodde egentlig at det var folk på et parogtjue, men gjennomsnitts-
alderen lå vel på 16. Belsen Boys åpna med 'Nazis are no Fun' som reiv folk opp fra
stolene og ut på dansegulvet. Herlig rask rytme på de fleste låtene til Belsen Boys. Ellers
så spilte 'Onkel Politi', 'Nobels Fredpris', 'Belsen Bondage', 'Boring Song, 'You Better Be
like Me'. Selv var de mest stolt av 'Onkel Politi' og 'Nobels Fredpris'. Personlig synes jeg
'Nobels Fredpris' var den beste. Det ekke no scene på Bakkegrillen så Frank (sangern)
måtte gjemme mikrofonen så ikke publikum tokn fran. De folka som leide ut lokale til
rockklubben var noen gamle pensjonister som tydeligvis ikke tålte mer enn 60 dB, så
midt i reportuaret til Belsen boys ble strømmen kutta. Etter et kvarters krangling
& irritasjon ble strømmen endelig slått på igjen, og Kræft tok over..
(av Trygve Mathiesen) Fra '79-Kriser/Bored Teenager #4:






Fortrock-festivalen på festningen i Kristiansand 16/6/79:

Belsen Boys. Første gruppe ut. Fyren ved mixebordet hadde sovna virkadet som, for
han hadde ikke kontroll i det hele tatt. Til tider låt det helt jævli. de åpna med 'Onkel
Politi'. Endel folk begynte å sprute øl mot scenen og begge monitorene ble ødelagt.
Synd for Belsen Boys. De hadde forresten skifta ut halve besetningen dvs ny trommis
& bassist (forøvrig Norges første fargete punker). Etter 'Onkel Politi' spilte de en ny kalt
'Æ E Morder'. Hardt og bra driv, men den likner litt for mye på de andre. 'Nobels Fredpris'
bleikke så vellykka som jeg hadde håpet. 'Belsen Bondage' hadde de satt ny, norsk
text på og kalt 'Belsen Va En Fangeleir'. 'Boring Song', 'You Better Be Like Me' og
'Nazis Are No Fun' fulgte uten den helt store futten. Så hadde de ikke mer å gi,
men prøvde seg på en improvisert utgave av 'Tell Us The truth', som de bare
kom halvveis på. 'Anarchy' ble også (begynt på) men de ga opp da de hadde
spilt et par strofer. ikke full klaff for Belsen Boys.




 

Fortrock-festivalen på festningen i Kristiansand 16/6/79:

Belsen Boys starta ballet. De var dårlige til å spille men underholdt bra for det. De
hadde noen bra egne sanger. Som sagt, ikke helt bra spilt, men de var ihverfall
et punkband ikke bare sånne kler seg ut til konsertene. For det var nemlig resten
av banda. Bare møkk. Front Page, Skabb, Steinbrudd, Notting etc, pop alle samma
Belsen Boys består ihvertfall av punkere(...) Belsen Boys fikk prøve seg på nytt
(på kveldsarrangementet innendørs seinere på kvelden, min anm.) og spilte tre
bra sanger, med 'onkel politi' som den beste. Dårlig samspilt var de, men de får
få øvd. skyldes. tross alt mye bedre enn det de gjorde ute.
Jeg liker dem ihvertfall godt.
Fra fanzina LAMF #2 (tidl. Unlimited Edition) av Kjell Grønningen.






Halvard "Harry Hydro" Halvorsen om konserten i Sandnessjøen 10/09/1979

Vi var vel omtrent et dusin “alternative” sjeler i aulaen på barneskolen i Sandnessjøen
som hadde kommet for å se og høre Belsen Boys og Johnny Yen Bang! den septemberkvelden
i 1979. Johnny Yen hadde jeg hørt om, Belsen Boys var et nytt bekjentskap.Arrangementet
var i regi av Sosialistisk Ungdom, så ungdom under 18 kunne heldigvis komme inn.
SU-medlemmene benyttet anledningen til medlemsverving. Jeg meldte meg ikke inn
(har aldri vært medlem av noe politisk parti) — jeg hadde kommet for å se bandene.
At det var en “Rock Mot Rasisme”-konsert var et pluss, men det var musikken som
dro. Jeg hadde vært på en ordentlig konsert før — Gasolin i Trondheim (sommeren 1978?).
SU-erne dansa “vanlig” eller helt løst og frikete med slappe armer; et par av oss andra
visste hva vi skulle gjøre og dansa pogo, noen av de litt eldre bare sto og så på.
Gulvet i aulaen er helt flatt, så vi kom helt oppi banda.

Belsen-gutta var tette og aggressive; når vi kom for nær veiva bassisten basshalsen
opp i trynet på oss for å holde oss unna. Johnny Yen Bang! kom på. Kan ikke si jeg
husker så mye av hva de spilte. Det jeg kan huske er at Johnny var veldig lang, at jentene
i SU klenga seg rundt ham og at Johnny Yen Bang! var mer kontrollerte enn Belsen Boys.
Ingen tenkte vel på å ta bilder, eller skrive i lokalpressa (?). Jeg hadde fundert på om
det ble noe “gobbing” (spytting) underveis — det ble det ikke. Det var vel heller ikke
det SU-ungdommen i salen hadde ment når de snakket om opprør og revolusjon.

Folk i Gata gir meg ennå frysninger.Senere flyttet jeg til rockebyen Trondheim og en
av kompisene mine derfra fortalte at han gikk på konsert med Bitch Boys — i den tro at
det var Beach Boys som skulle spille. Roger likte Bitch Boys (men spiller golf i dag).

Belsen Boys og Johnny Yen Bang! var den første pønk konserten hjemme i
Sandnessjøen, senere kom The Cut på en svipptur Heldigvis skjedde det også
ting i Mosjøen: De Press, The Cut og The Aller Værste — hvor ryktene har det til
at det var 18-års grense, men vi kom inn fordi dørvaktene trodde vi var “med bandet”.
Timene på loppemarked og finlesinga i Wistex-katalogen ga endelig betaling.
Redigert og avkortet av Micke.
a N


rvik. Jeg viste ikke at det var en rimelig stor (?) bande med pønkere og band litt lengre n